Ustabile fjellparti - hovedpunkt
Generelt
NavnGamanjunni 3
LokaliseringØst: 717656, Nord: 7717874 (UTM 33N)
Siste oppdatering2016.12.01
Geologisk beskrivelse
Faglig omtaleGamanjunni 3 ligger i en vestvendt skråning, i 1100 meters høyde ovenfor Sommarlia i Manndalen, Kåfjord kommune. Det ustabile fjellpartiet er avgrenset av en fullstendig utviklet bakskrent som viser en forflytning på omtrent 150 m. Bakskrenten er satt sammen av to flater som danner en kile. De laterale grensene kan tolkes som en fortsettelse av begge bakskrentene nedover. Begge flankene er fullt utviklet. Den nedre grensen trer godt frem som en tydelig klippe med høy steinsprangaktivitet, og kan klart avgrenses i satellitt- og bakkebaserte radarinterferometridata. Utglidning er ikke mulig langs de geologiske strukturene målt på overflaten, særlig pga. den flattliggende foliasjonen. Volumet til det ustabile fjellpartiet er estimert til 26 millioner m³ basert på de geologiske strukturene. Både bakkebaserte og satellittbaserte radarmålinger viser et entydig avgrenset område som er i bevegelse. Bortsett fra de store bevegelsene i ura helt nederst på sørsiden, er de største bevegelsene i fast fjell målt på toppen av det ustabile fjellpartiet. Målingene viser bevegelse opptil 5 cm per år mot vest-sørvest med et fall mellom 40 og 50°. Bevegelseshastigheten og fallvinkelen avtar gradvis nedover mot tålinjen. Resultater fra datering av bakskrenten tilsier at bevegelsene startet for omtrent 7000 år siden. Sammenlignes dette med den totale bevegelsen på 150 m gir dette en gjennomsnittlig bevegelse på 2 cm per år. Dagens hastighet på 5 cm per år indikerer dermed en økning i bevegelseshastigheten. Det finnes en fjellskredavsetning omtrent 3 km lengre nord i Manndalen med en alder på 4250 år. Det er høy steinsprangaktivitet i fronten av det ustabile fjellpartiet og langs den sørlige laterale grensen. Bevegelsesvektorene fra målingene med differensiell GPS viser tydelig at den øverste delen av det ustabile fjellpartiet beveger seg som en kileutglidning langs snittvektoren som dannes av begge bakskrentene. Denne utglidningen har ingen utgående i fjellsiden, og glidningen må derfor gå over til en slakere struktur, for eksempel foliasjonen i de nedre delene. Dette gjenspeiles i en slakere bevegelse ved foten av det ustabile fjellpartiet. Det har ikke blitt definert et ekstra scenario i den nedre delen av det ustabile fjellpartiet, selv om mange sprekker og innsykninger kunne brukes til å avgrense området rent morfologisk. Mulige mindre scenarioer i nedre delen ville fått en lavere faregrad pga. lavere bevegelseshastigheter nederst. Det kan heller ikke utelukkes at brudd og kollaps av et mindre scenario ved fronten kan utløse de øvre områdene, eller hele det ustabile fjellpartiet.
Utførte arbeiderGeologisk feltarbeid har pågått på Gamanjunni 3 i feltsesongene 2009, 2010, 2011 og 2012. Bakskrenten ble prøvetatt for datering med kosmogene nuklider i 2011. 2D resistivitetsmålinger ble utført i 2012. Periodiske bevegelsesmålinger er utført med differensiel GPS siden 2011, bakkebasert laserskanning siden 2010, og bakkebasert radar siden 2011. Hjørnereflektorer for InSAR-målinger ble installert i 2012. Høsten 2015 ble det installert to permanente GNSS-antenner på det ustabile fjellpartiet.
Tekniske parametere
BergartGlimmergneis, glimmerskifer, metasandstein, amfibolitt
Volum26000000 m3
Potensiell fallhøyde1060 m
Målemetoder for bevegelse
  • GNSS: Fasemåling, statisk måling (antall: 9)
  • Bakkebasert laserskanner (antall: 7)
  • InSAR hjørnereflektor (antall: 3)
  • Radar (antall: 1)
BevegelseshastighetMellom 4-10 cm/år
Risikoklassifisering
Høyeste risikoklasse fra alle scenarioerHøy
RisikoklasseHøy
RisikomatriseVis risikomatrise
FareklasseSvært høy
KonsekvensklasseMiddels
RisikobeskrivelseGamanjunni 3 er klassifisert med svært høy faregrad. Et fjellskred fra Gamanjunni 3 kan nå noen boliger, fritidsboliger og landbruksbygninger med potensielt flere titals personer innenfor utløpsområdet. På grunn av dette blir risikograden høy. Fjellskredet kan også demme opp elva med dambrudd og nedstrøms flom som mulig sekundærvirkning. Oppdemmingshøyder, oppdemmingsområder, varighet av dammer og flomutsatt område nedstrøms er ikke vurdert.
SekundærvirkningerOppdemming/dambrudd/flom
Annen informasjon
IllustrasjonerVis illustrasjoner
Lenker
Kontaktinformasjon

© NGU, tlf: +47-73 90 40 00, fax: +47-73 92 16 20, e-post: web@ngu.no