Preikestolen er et av de mest spektakulære naturfenomenene vi har her i landet, og med en fantastisk utsikt over (og ned i ) Lysefjorden er platået et flott turmål.

Preikestolen regnes på grunn av sin form og plassering 604 meter over Lysefjorden som et av de mest spektakulære naturfenomenene som er i Norge. Selve utspringet ligger med en stupbratte kanter flere hundre meter over den bratte fjellsia ned mot fjorden. Preikestolen er på toppen omtrent 25x25 meter, og er flat på toppen, en stor sprekk skiller den fra fjellet bak. Ei hylle som stien følger fører inn fra nordvest.

Preikestolen er en del av Neverdalsfjellet. Berggrunnen er ekte grunnfjell, en motstandsdyktig porfyrisk granodioritt. Denne er svært gammel, tett innpå 1 milliard år, geologene sier at den er av svekonorvegisk alder, oppkalt etter en like gammel fjellkjededannelse - Den svekonorvegiske fjellkjeden.

Som for resten av grunnfjellet i Rogaland preges landskapet av store sprekker og forkastningssett som står omtrent vinkelrett på hverandre. Slike sprekker er en del av årsaken til at Preikestolplatået har blitt brutt opp og fått den kubiske formen som den har i dag.

Men viktigst er erosjonen av selve Lysefjorden. Lysefjorden har tilnærmet u-form, det er en isbreerodert, overfordypet dal. Fra Preikestolen kan du se Lysebotn tre mil unna med sine store glasifluviale avsetninger. Hele fjorden er 42 km lang og 456 meter dyp på det dypeste, ikke inkludert løsmassene som utgjør havbunnen. Et skikkelig trau altså. I munningen ute ved Forsand har vi en mindre terskel under Lysebrua hvor det er ca 90 m dypt. Helt ytterst mot Høgsfjorden sørger en morenerygg for at minste dybde er ca 19 muh.

Det er altså de store istidsbreene som har gravd ut fjorden. Men det var kanskje en dal her før fjorddannelsen, den fulgte en stor ØV-sprekkesone. Vi ser restene av et eldre landskap fra toppen av Lysefjordens dalsider. En stor flate fortsetter ut på begge sider, dette kaller geologene den paleiske flaten, en eldgammelt vidde som kan fortelle om landskapet før istidene.

Iserosjonen åt seg inn langs begge dalsidene av fjorden, de ble brattere og brattere, høyere og høyere, for hver istid. Berggrunnens strukturer bidro også til det, og ga en assymetri i tverrprofl. I ytre halvdel av lysefjorden faller fjellet mot nord. Det betyr at sørsiden av fjorden så faller dalsiden slakt med strukturene ned mot fjorden, mens på nordsiden kuttes denne av og en får et mye brattere relieff. Her finne du Preikestolen. Steinsprang og fjellskred har ført til dagens form.

Hele Preikestolen fra toppen og ned til der den treffer fjellsiden utgjør 120 000 m3. Fryse- og tineprosesser bidrar til erosjonen og forvitringen. Vann finner vei ned i sprekkene i fjellet. Når vann fryser til is utvider det seg, og når vann i sprekker fryser vil det gi et trykk på bergrunnen rundt. Dette vil etter hvert gjøre bergrunnen ustabil, og blokker kan falle ut fra fjellsider. Store steinurer forteller om slike hendelser, og både skred og snøskred skjer årlig i fjorden.

Preikestolen vil nok ikke overleve neste istid, men er den i fare for å falle ned i dag? Den store sprekken innerst på platået er ikke mye tillitsvekkende, kan Preikestolen skli ut langs den? Neppe, nyere arbeid utført av NGU sammen med masterstudenter viser at Preikestolen står støtt, sprekken heller feil vei, og Preikestolen står som en pidestall i fjellsida.