Ramså
Ramså ligger på østkysten av Andøya, 6 km rett øst for fjellet Arnipa. Lokaliteten er 6-700 m brei, og ligger mellom veien og kysten. Øst for veien er det vesentlig sanddyner, og mot vest er den jevne strandflata dekket av myr.

Selve utløpet av Ramså blottlegger mesozoiske bergarter. De bergartslagene som er avsatt på grunn vatn er spesielt rikholdig på fossiler, biter av trestammer og -greiner, skall etter blekksprutgruppene ammonitter og belemnitter og skjell. Det mest imponerende fossilet fra Ramsåfeltet er imidlertid et nesten komplett skjelett av en fiskeøgle (Ichtyosaurus) som er omkring 2 m lang.

Oppå den mesozoiske berggrunnen ligger varierte løsmasselag fra postglasial tid. Møller (1986) har tolket sedimentene i relasjon til havnivåendringer. Tolkningen av den stratigrafiske søylen i figuren er et sammendrag av Møllers tolkning:

Underst, i enhet A, har man en glasimarin enhet (med "dropstein"), der sedimentene er avsatt distalt for iskanten, som sannsynligvis da lå et stykke ut i Andsfjorden. Området ved Ramså ble sannsynligvis isfritt ca 15 - 17 000 år BP. sedimentene er avsatt i relativt dypt vann, under tidevannssonen.

Over, i enhet B, har man sublittorale sedimenter som går over i littorale sedimenter oppover i den stratigrafiske søylen. Sedimentene er tolket å være avsatt under regresjon i Sen Weichsel.

I enhet C har man organiskrike, finkornete sedimenter, avsatt fluvialt/eolisk. Fem C-14 dateringer er utført i denne enheten, der den øverste og yngste dateringen av organisk materiale har gitt en alder på 6 090 +/- 100 år BP. Man har fått en overgang fra littorale sedimenter i enhet B til fluviale sedimenter i enhet C ved en videre regresjon. Ved hjelp av de mange C-14 dateringene har Møller påvist hurtigere sedimentasjon i øvre deler av enheten i forhold til midtre deler. Dette kan muligens komme av at man har fått en begynnende transgresjon, med pålagning av sedimenter.

I enhet D har man littorale grusavsetninger, der maksimumsalderen på enheten er 6 090 år (datert med underliggende C enhet). Littoral sedimentasjon over fluvial sedimentasjon er et resultat av transgresjon. Da man i enheten over (enhet E) igjen har terrasteriske sedimenter (avsatt på land), er enhet D avsatt i perioden med høyestliggende transgresjon (kalt transgresjons-maksimum eller Tapes maksimum).

Over, i enhet D, har man myrdannelse, som må være dannet over datidas havnivå, i en regresiv fase. Underst i myrlaget har man en datering på 3 480+ 80 år BP.

Alderen på sedimentene i enhet D er sannsynligvis avsatt nærmere 6 090 enn 3 480 år BP. Denne teorien underbygges av dateringer som er foretatt i Lofoten, der man har datert de eldste boplassene ved Storbåthallaren, etter at landet igjen ble tørrlagt, til 5 250 +/- 80 år BP. Etter littoral sedimentasjon har det tatt mange hundreår før myrdannelsen har startet.

På sørsiden av elva er det bygd en gårdsvei fra hovedveien ned til strandsonen. I samme område er det også en inngjerdet militær bygning.

På nordsiden av elva er det drevet grustaking i stor stil, og store deler av sanddynefeltet er fjernet. I den forbindelse er det anlagt traktorveier i området.

Ramså er det eneste området i Norge hvor det finnes mesozoiske "sokkelbergarter" på land. De fossilførende bergartene ble dannet for omlag 140 millioner år siden, og er nokså unge i en geologisk sammenheng. Lokaliteten er godt kjent, og blir ofte benyttet til studier av bergarter som ellers bare finnes på kontinentalsokkelen.

Ramså har i en årrekke vært regnet som en klassisk lokalitet innenfor strandforskyvningsproblematikken. Både Marthinussen (1960) og Møller (1986) har studert de postglasiale sedimentene i området. Lokaliteten er følgelig av svært stor faglig interesse og brukes årlig som ekskursjonslokalitet ved Universitetet i Tromsø.