Geologisk arv
Geosted: Båtsfjord - Sandfjorddalen
Sist oppdatert: 12.01.2016
Lokalisering
Kommune
Båtsfjord (5443)
Fylke
Troms og Finnmark
Øst (UTM 33N)
1074770
Nord (UTM 33N)
7898001
Kommentarer
Området er sammenhengende og består ikke av flere deler. Angitt posisjon ligger innenfor området, men det er ikke nødvendigvis det mest representative.
Bilder
Klikk på bildet for full størrelse i nytt vindu
Bildebeskrivelse
Strandvoller
Fotograf
Jurus, Aleksandra NGU
Dato
2013-09-14
Vern og bruk
Vernestatus
Vernet fra 08.12.2006
Beskrivelse
Fagområde
Potensiell bruk
Typologi
Beskrivelser
Geologisk beskrivelse
Innover i Sandfjorddalen mot vest og videre ut dalen mot NNV til Syltevikvatn og indre og ytre Syltevik og derfra langs kysten østover til Hamningberg og derfra sydover til Sandfjord finnes et rikholdig utvalg av kvartærgeologiske former og avsetning og berggrunnsgeomorfologiskeformer.

Lengst ute i den brede Sandfjorddalen går et bredt belte med torvdekte strandvoller i finsand. I den vestre del er torvdekket brutt, slik at det er dannet et aktivt flysandfelt.
I begge dalsider innover i dalen finnes en rekke fine strandvollfelt i mange nivåer. Dessuten sees flere steder godt utviklete abrasjonsskrenter både i løsmasser og i fjell, til dels i flere nivåer over hverandre.
Lengst inne i dalen finnes rester etter glacifluviale deltaer i form av terrasser i dalsidene.
Sandfjorddalen har således mange forekornster som viser den kvartær geologiske utviklingshistorie fra den tid da breelvdelta ble avsatt ved høyt havnivå innerst i dalen, mens strandvollene og abrasjonsskrentene (eller abrasjonsterrassene) viser forskjellige havnivåer fra den etter følgende tid.
I dalsidene innover langs Syltevikvatn og videre mot SSØ sees godt utviklete trinn, enten seter eller abrasjonsterrasser. Utover mot indre og ytre Syltevik går disse over i stadig mer sikre abrasjonsterrasser. Denne overgangen kan kanskje kaste mer lys over dannelsesmåten for de tallrike setene som ofte forekommer i bresjøområdene inne i landet i Sør-Norge.
Mellom Syltevikvatn og sjøen finnes også fine strandvollområder. Også på en rekke steder langs kysten østover til Hamningberg og videre sydover til Sandfjord finnes større og mindre felt med fint utviklete strandvoller i alle nivåer mellom den marine grense (MG) og nåværende havnivå. Markerte abrasjonsterrasser sees flere steder.
Bergartene i området er vesentlig tydelig lagdelte sedimentære bergarter, der de forskjellige lagene har forskjellig motstandsevne mot havets erosjon som er meget kraftig i disse områdene.
Denne erosjonen har ført til mange forskjellige erosjonsformer i det faste fjell der former med gjenstående og oppragende hardere lag veksler med dypt nederoderte løsere lag. På begge sider av ytre Syltevik og på Ganviknes finnes slike former.
På vestre del av Svartnes står oppragende pigger - rauker - av fjell. I fjellskråningen like syd for Hamningberg sees erosjonsformer framkommet ved erosjon i fjell-lag med varierende motstandsevne mot erosjon og hvor lagene er skåret på tvers av sprekke- og knusningssoner som også eroderes lett ned.
Disse beskrevne områdene har så mange og forskjellige forekomster som viser den kvartærgeologiske utvikling av området i tusenvis av år at de tilsammen utgjør et meget verdifullt raturminne. Mange av forekomstene er imidlertid svært sårbare slik at de lett kan ødelegges. For å beskyttes mot ødeleggelse må de derfor gis et tilstrekkelig strengt vern. Grensen omkring området som foreslås vernet er lagt utenom Hamningberg. Hamningberg er fraflyttet, men brukes mye som feriested slik at det er nokså mye ferdsel her.

Viktige momenter ved fastleggelsen av vernebestemmelsene
Det er bygget veg innover i Sandfjorddalen til dalmøtet innerst og videre et kort stykke mot NNV i retning av Syltevikvatn. Denne vegen må ikke forlenges videre nordover. En slik forlengelse av vegen må unngås for ikke å ødelegge de vitenskaplig viktige forekomstene i dalsidene. Dessuten vil en veg her i høy grad øke trafikken og derved slitasjen på de fine strandvollområdene omkring indre og ytre Syltevik. Veg må heller ikke bygges videre vestover langs kysten fra Hamningberg. Veger må ikke legges på abrasjonsskrentene da dette vil ødelegge mulighetene for å gjøre vitenskaplige målinger av det havnivå som laget skrentene. Dessuten er abrasjonsskrentene viktige naturminner.

Nye veger fram til eventuelle hyttefelt må ikke legges gjennom strandvollfelt. Uttak av grus bør ikke foretas på andre steder enn i det eksisterende grustaket i terrassen i vestenden av den bredeste del av Sandfjorddalen. Hytter bør bare bygges i områder med fast fjell i dagen uten utpregete forvitringsformer. Det må utvises forsiktighet slik at torvdekket på strandvollene i finsand ikke ødelegges.

I det midtre feltet i den bredeste del av Sandfjorddalen er det mange spor etter elvens erosjon med lave, buete terrasser og fossile elveløp.
I forhold til de andre områdene i dalen har dette området noe mindre verneverdi, men for ikke å ødelegge helhetsinntrykket bør heller ikke dette området ødelegges. Langs vegen er det noe hyttebebyggelse i dette området. Eventuell ny hyttebebyggelse bør også lokaliseres til områdene nær vegen slik at størstedelen av arealet forblir urørt.
Oppe på fjellplatået innenfor dalene og innenfor den bratte fjellskråningen ned til strandflata er en foreløpig ikke kjent med spesielle verneverdige forekomster.

Fyfotos som dekker området: Fjellanger Widerøe A/S oppg. 3596 H 29-33.

Området er også en kanditat til GEOSITES.
Geologisk vurdering på landsbasis
Forekomstene av strandvoller og abrasjonsterrasser innover fra indre og ytre Syltevik og sydover fra Syltevikvatnet og også innover i Sandfjorddalen har stor vitenskapelig betydning idet en her bl. a. kan følge dannete strandvoller og samtidig dannete abrasjonsterrasser helt ute fra kysten hvor havet sto sterkt på og langt inn i en tidligere lun fjord.
Ved hjelp av disse forekomstene kan en se hvorledes brenningens styrke har influert på forekomstene som viser de tidligere havnivå. Dette er det av meget stor betydning å ha den beste kunnskap om for å kunne fastlegge de nøyaktige havnivå ved målinger på samme type stranddannelser andre steder langs kysten.
Dessuten har dalførene og kyststripen innenfor det foreslåtte verneområdet i seg så mange fine naturdokumenter på landhevningen att området også av disse grunner har høy verneverdi.
Både av vitenskapelige grunner og på grunn av de fine naturminnene har området meget høy verneverdi på landsbasis.
O. Jøsang
Referanser
Arkivreferanse
Arkiv Arkivnøkkel
Miljøverdepartementets registrering av naturområder og forekomster 52
Referansearkiv NGU
Sollid, J.L.; Andersen, S.; Hamre, N.; Kjeldsen, O.; Salvigsen, O.; Sturød, S.; Tveita, T.; Wilhelmsen, A. 1973. Deglaciation of Finnmark, North Norway.
Tidsskriftartikkel. Norsk geografisk tidsskrift (27). 233-325
Abstract:
Altitude relationships between shore forms and their sea levels are investigated. Raised shore lines are measured in a large number of localities. Equidistant shore-line diagrams are constructed and used for relative dating purposes. Late Glacial shore lines older than the Main line (Younger Dryas time) seem to have larger gradients than assumed in previously studies. Selected glacial landforms are mapped and interpreted. In the investigated area, the ice reached beyond the coast of Finnmark during the last Glacial maximum. Distinct end moraines mark numerous halts during the subsequent ice recession. Margins of sub-stages are traced, and local glaciers and accumulation centres are located. The Main sub-stage moraines are best developed regionally. Important aspects of deglaciation patterns and ice-directed drainage are described. Streamlined forms are analysed in relation to topography, and axes of fossil inland dunes measured.
Andre referanser
Fylkesmannen i Finnmark 1981. Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke. - Fylkesmannen i Finnmark